Christian Magnus Falsen – den store sønn av Ås

Det er kanskje ikke så mange som vet at den aller mest kjente av grunnlovsfedrene våre, selveste Christian Magnus Falsen, var fra Ås. Han var nemlig sorenskriver i Follo, og det var gården hans som senere ble overtatt og brukt som den første bygningen til Landbrukshøyskolen i Ås.

Det var Falsen som sammen med Johan G. Adler skrev det første utkastet til en ny norsk forfatning, allerede i februar 1814. Utkastet ble trykket i et tidsskrift, Wulfsbergs Journal, og ble raskt gjennomlest av prinsregenten Christian Fredrik. Falsen og Adler var særlig inspirert av tankegodset fra den amerikanske og franske revolusjon, inkludert den franske menneskerettighetserklæringen og den amerikanske grunnloven og uavhengighetserklæringen.

Våren 1814 inviterte så Falsen noen andre norske stormenn til Vollebek gård i Ås, der han fortsatt bodde. Adler 1024px-Eidsvoll_riksraad_1814var til stede, det var også Georg Sverdrup og notabiliteter som den søkkrike godseieren Peder Anker og den kjente professoren Ludvig S. Platou. Allerede her argumenterte Falsen for sitt forslag til grunnlov og begynte å få toneangivende mennesker både i de bemidlede og de intellektuelle sirkler til å tenke i den retningen han og Adler hadde antydet. Hans forslag, bramfritt lansert på Vollebek gård i Ås, skulle få umiskjennelig betydning for utformingen av den forfatningen som ble lagt frem i mai 1814. Den endelige versjonen var imidlertid en god del kortere enn det noe omstendelige forslaget Falsen og Adler hadde lagt frem. Den var også mindre liberal, med mindre vekt på juryordningen og generelle menneskerettigheter.

Senere historisk forskning har vist at i kompaniskapet mellom Falsen og Adler var det Falsen som var hovedmannen, mens Adler spilte en nærmest uvesentlig rolle og kun egnet seg til den skriftlige utformingen. Det betyr at grunnlaget for dagens norske grunnlov ble lagt av sorenskriveren i Follo, bosatt på vakre og stolte Vollebek gård i Ås.